God planlegging og fokus på markedet gir deg gode sjanser for å lykkes med utvikling av idéen din til en fremtidig virksomhet.
Tenker du å ha samarbeidspartnere og søke finansiering hos bank eller tilsvarende, er de opptatt av at du kan vise til realistiske planer og budsjetter for å inngå et samarbeid med deg.
All relevant informasjon om hvordan du vil realisere forretningsidéen kan du oppsummere i en forretningsmodell. Neste steg i planleggingsfasen vil være å lage gode oppstartsbudsjetter og eventuelt utarbeide en forretningsplan. Søk gjerne råd og veiledning underveis.
Uavhengig av hvilken organisasjonsform du velger for din etablering er en sunn finansiering viktig for å gjøre oppstarten lettere, og sikre at du klarer å betale dine forpliktelser. Ved oppstart må du ha en viss egenkapital, og størrelsen på denne avhenger blant annet av hvilken risiko du tar og i hvilken bransje du skal starte opp i.
Hvilken organisasjonsform som kan passe for det du skal starte opp med bør avgjøres ut fra hvor stor aktiviteten vil bli og hvilken risiko etableringen innebærer. Behovet for kapital kan også ha betydning for hvilken organisasjonsform du velger.
Basert på at du ønsker å starte virksomhet alene kan du velge mellom organisasjonsformene under.
I et enkeltpersonforetak er det én eier/innehaver. Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor det er enkelt å komme i gang, men du står også personlig ansvarlig for virksomhetens forpliktelser, noe som medfører økonomisk risiko. Du har færre sosiale rettigheter som eier/innehaver av enkeltpersonforetak enn som ansatt i eget aksjeselskap.
Enkeltpersonforetak kan passe når etableringen har liten økonomisk risiko, lite omfang og/eller du i utgangspunktet ikke skal ha ansatte. Eksempler på dette kan være at virksomheten ikke krever store investeringer, eller at du skal drive virksomheten ved siden av annen jobb.
Som eier av et enkeltpersonforetak er du ikke ansatt og mottar ikke lønn for jobben du gjør. Du disponerer overskuddet og kan i prinsippet ta ut hvor mye/lite du vil til privat forbruk (privatuttak), men må sette av penger til skatt og avgifter.
Ektefellen din kan arbeide i virksomheten og motta andel av overskuddet, men kan ikke ansettes. Ansetter du noen andre blir du arbeidsgiver, og må betale lønn og arbeidsgiveravgift.
Som eier av enkeltpersonforetak vil du ha mer begrensede sosiale rettigheter enn om du er arbeidstaker.
Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. sykedag, og da med 80 prosent dekning. Dette i motsetning til arbeidstakere som har 100 prosent dekning fra første sykedag. Du kan tegne ulike forsikringer for å bedre sykepengerettighetene dine .
Du som eier opparbeider ikke rett til dagpenger av det du tjener i enkeltpersonforetaket ditt. Du har heller ikke rett til dagpenger ved permittering.
Som eier av enkeltpersonforetak tjener du opp pensjon av næringsinntekten din. Vær oppmerksom på at ved overgang til pensjon vil de fleste få en betydelig inntektsreduksjon. Å spare til pensjon vil derfor være viktig. Du kan også inngå private pensjonsavtaler.
I et enkeltpersonforetak betaler du som innehaver skatt av overskuddet i foretaket uavhengig av om overskuddet tas ut eller står urørt i foretaket. Skatten betales i fire terminer i løpet av inntektsåret.
Med næringsvirksomhet følger normalt bokføringsplikt. Det betyr at du må ta vare på dokumentasjon av inntekter og kostnader og sette disse i et system. Hvis du ikke har særlig kunnskap om regnskapsføring bør du vurdere å sette bort denne jobben til en regnskapsfører.
Etter nærmere regler kan du stifte og registrere et nytt aksjeselskap og drive aktiviteten fra enkeltpersonforetaket videre gjennom det nye aksjeselskapet. Dette betyr at selskapet vil drives videre med nytt organisasjonsnummer. Hvis du oppfyller nærmere angitte vilkår vil du kunne foreta en skattemessig omdanning.
Registrering av enkeltpersonforetak skjer via Samordnet registermelding i Altinn.
Du får tildelt et organisasjonsnummer når registreringen er behandlet.
Et aksjeselskap kan ha en eller flere eiere. Eierne står ikke personlig ansvarlig for virksomhetens gjeld, annet enn aksjekapitalen som er betalt inn. Aksjekapitalen må være på minimum 30 000 kroner.
Aksjeselskap kan passe når etableringen medfører økonomisk risiko av betydning. Eksempler på dette er når virksomheten krever store investeringer og har behov for flere ansatte.
Det begrensede ansvaret, fleksibiliteten og mulighetene for kjøp og salg av aksjene gjør at aksjeselskap er å foretrekke dersom du planlegger etableringen med flere eiere og muligheten for å få investorer til å satse penger på selskapet.
Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste myndighet og det er selskapets aksjonærer som har møte- og stemmerett.
Styret velges av generalforsamlingen og skal bestå av minst én person. Et styremedlem må være myndig. Styremedlemmet kan ikke være ilagt konkurskarantene eller idømt rettighetstap. Styret møtes ved behov.
Styret er ansvarlig for driften og organiseringen av selskapet. Selskapet kan velge å ha daglig leder, denne ansettes av styret. Daglig leder og minimum halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge eller annen EØS-stat, Storbritannia Nord-Irland eller Sveits.
I mange aksjeselskap har eieren alene alle disse rollene. Vær oppmerksom på at disse kravene gjelder uavhengig av selskapets størrelse.
Brønnøysundregistrene om roller i aksjeselskap
En av fordelene med å etablere et aksjeselskap er at du som eier også ansatt. Som ansatt i eget aksjeselskap har du like rettigheter som andre arbeidstakere. Aksjeselskapet har arbeidsgiveransvar for deg og du skal ha utbetalt lønn.
Eier av aksjeselskapet kan velge å ikke være ansatt selv om han/hun arbeider i selskapet. Utbetaling fra aksjeselskapet til eieren kan da skje som utbytte. Du opparbeider deg ikke sosiale rettigheter av det som utbetales som utbytte.
Som eier og ansatt har du krav på 100 prosent sykepenger fra første sykedag. Men vær oppmerksom på at Nav dekker sykepengene fra dag 17. De første 16 kalenderdagene er det aksjeselskapet som arbeidsgiver som skal betale sykepenger.
Som eier og ansatt i aksjeselskapet opparbeider du rett til dagpenger ved arbeidsledighet, på lik linje med andre arbeidstakere. Vilkårene for å motta dagpenger finner du hos Nav.
Som eier og ansatt i aksjeselskapet tjener du opp pensjonsrettigheter av det du mottar i lønn, på lik linje med andre arbeidstakere. Vær oppmerksom på at ved overgang til pensjon vil de fleste få en betydelig inntektsreduksjon. Dersom selskapet har flere ansatte vil det normalt ha plikt til å tegne en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Aksjeselskapet og eierne beskattes på tre måter:
Selskapet betaler skatten året etter inntektsåret og betalingen fordeles på to terminer.
Med næringsvirksomhet følger normalt bokføringsplikt. Det betyr at du må ta vare på dokumentasjon av inntekter og kostnader og sette disse i et system. Aksjeselskap vil i tillegg ha regnskapsplikt. Det innebærer at selskapet årlig skal levere årsregnskap til Regnskapsregisteret. Hvis du ikke har særlig kunnskap om regnskapsføring bør du vurdere å sette bort denne jobben til en regnskapsfører.
Alle aksjeselskap med mindre enn 7 millioner kroner i omsetning kan normalt velge bort revisjon av årsregnskapet.
Registrering av aksjeselskap skjer via Samordnet registermelding i Altinn.
Etter at selskapet er registrert får du tildelt selskapets organisasjonsnummer.