Aksjeeier

Eierskapet i et aksjeselskap fremkommer av aksjene. Aksjene gir aksjeeierne både rettigheter og plikter. Som aksjeeier har du for eksempel rett til å stemme på generalforsamlingen, og du har rett til å motta utbytte fra aksjeselskapet. På den annen side har du som aksjeeier plikt til å innbetale aksjekapitalen og opptre forsvarlig i din rolle som aksjeeier.


Aksjeeierbok

Alle aksjeselskaper skal ha en aksjeeierbok. Denne skal inneholde en oversikt over hvem som til enhver tid er aksjeeiere, og den vil normalt være avgjørende for hvem som kan utøve aksjonærrettigheter. Det er styret som har ansvar for å opprette og vedlikeholde aksjeeierboken. Aksjeeierboken skal oppbevares på forretningsstedet og føres på en sikker måte, normalt elektronisk. Aksjeeierboken er offentlig - slik at alle har rett til å se den.

Aksjeloven om aksjeeierboken

Lov om reelle rettighetshavere pålegger selskaper å ha oversikt over sine reelle rettighetshavereEn reell rettighetshaver er en fysisk person som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer minimum 25 % av en virksomhet. På et senere tidspunkt vil det også være krav om å registrere disse. Aksjeeierboken er et godt utgangspunkt for de fleste aksjeselskap når en skal fastslå hvem som er reell rettighetshaver.

Aksjeutbytte

Når et selskap går med overskudd, kan dette etter nærmere regler gis som utbytte til aksjeeierne. Hvor mye som kan utbetales i utbytte må ses i sammenheng med kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet.

Aksjeloven om krav til egenkapital

Beslutning om utbytte treffes av generalforsamlingen, etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes å utdele høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar.

Aksjeloven om utbytte

Skatt på utbyttet betales av aksjonærene. Utbytte beskattes ulikt for personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer.

Overføring og salg av aksjer

Aksjer kan fritt selges eller gis bort uten betaling, med mindre noe annet kommer frem av lov, vedtekter eller avtale mellom aksjeeierne. Ved salg skal prisen normalt beregnes ut fra markedsverdi. 

Aksjeloven om adgangen til å omsette aksjer

Avtale om overføring av aksjer skal meldes til styret i aksjeselskapet av den som overtar aksjene. Avtalen bør som et minimum inneholde hvem avtalen gjelder for, hvilke aksjer som overføres, og til hvilken pris. Aksjeloven har regler om samtykke ved erverv av aksjer, og regler om forkjøpsrett for de andre aksjonærene.

Aksjeloven om samtykkekrav ved eierskifte

Aksjeloven om forkjøpsrett

Når overføringen er gjennomført, skal aksjeeierboken oppdateres umiddelbart. Selskapet fører den nye eieren inn i aksjeeierboken. Innføringen skal dateres. Den nye aksjeeieren skal ha melding fra selskapet om at han/hun er innført i aksjeeierboken, og hva som er notert.
Selve aksjeoverføringen meldes til Aksjonærregisteret gjennom aksjonærregisteroppgaven. Siste frist for innsendelse til Aksjonærregisteret er 31.01. hvert år. Hvis overdragelsen fører til at det skjer endringer i selskapets vedtekter, eller for eksempel at styrets sammensetning endres, skal endringen meldes til Brønnøysundregistrene på skjemaet "Samordnet registermelding". 

Ved salg under markedsverdi eller at aksjene gis bort vil utløse skatteplikt for mottakeren av aksjene. Differansen mellom markedsverdi og hva mottaker har betalt er det som er skattepliktig.

Aksjeloven om kjøp og salg av aksjer

Aksjeloven om særlige krav til aksjeerverver og aksjeeiere

Når aksjonærer selger eller på annen måte realiserer aksjer, vil gevinsten være skattepliktig.

Aksjonæravtaler

Aksjonæravtale inngås normalt mellom aksjeeierne i et selskap, og regulerer forholdet mellom dem. Aksjonærene er ikke pliktig til å inngå en slik avtale, men det kan være nyttig. Aksjonæravtalen forplikter de aksjeeierne som underskriver avtalen. Det finnes ikke noen krav til hvordan avtalen skal se ut eller hva den skal inneholde. Eksempler på forhold som kan reguleres i en aksjonæravtale er særlige avtaler knyttet til eierskapet, krav på utbytte, salg av aksjer, konkurranseklausul, habilitet og krav om arbeidsinnsats. Av avtalen bør det også komme fram hvilke konsekvenser brudd på avtalen har og hva som eventuelt skal til for å endre aksjonæravtalen.

Eierandeler

Hvor stor eierandel du har kan ha betydning i ulike sammenhenger. For eksempel kan en aksjeeier som representerer en tidel av aksjekapitalen i selskapet skriftlig kreve å få behandlet en bestemt angitt sak i en ekstraordinær generalforsamling. Styret skal da sørge for at det blir innkalt til ekstraordinær generalforsamling hvor dette behandles.

Ved stemmegivningen på generalforsamlingen har eierandelene betydning. Eier man mer enn 50 prosent av aksjene kan man fatte beslutninger som krever simpelt flertall. Et eksempel på en beslutning som krever simpelt flertall av aksjene på generalforsamlingen er valg av styre.
Hvis du eier mer enn 1/3 av aksjene har du det som kalles negativt flertall. Det betyr at du kan hindre vedtektsendringer, fordi en vedtektsendring krever mer enn 2/3 flertall. Eier du på den annen side 2/3 deler av aksjene i selskapet kan du selv bestemme om du for eksempel skal endre vedtektene i aksjeselskapet. En slik eierandel vil gi deg god kontroll over selskapet siden du da både har simpelt flertall av aksjene, mer enn ½ parten av aksjene og du har tilstrekkelig eierandel til å endre vedtektene. 

Avtaler mellom selskapet og selskapets ledelse, aksjonærer eller nærstående

Selskapet kan inngå visse avtaler med sine aksjonærer, morselskap, styremedlemmer, daglig leder eller noen som er nærstående av disse, men det foreligger da strengere krav til fremgangsmåten. Utgangspunktet er at enhver avtale som har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets siste godkjente årsregnskap, skal godkjennes av styret. Styret skal utarbeide en redegjørelse og erklæring i forbindelse med slike avtaler. Redegjørelsen og styreerklæringen skal være datert og undertegnet av hele styret, med unntak av de som eventuelt er inhabile. Redegjørelsen skal i tillegg være bekreftet av revisor. Etterpå skal redegjørelsen, revisors bekreftelse og styreerklæringen sendes til alle aksjonærene, og til Foretaksregisteret.

Aksjeloven om hvem som anses for å være nærstående

Aksjeloven om avtaler mellom selskapet og aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv.

Konflikt mellom aksjeeiere

Det er ikke uvanlig at det kan oppstå konflikter mellom aksjonærer om organiseringen av selskapet. Hva som ligger til grunn for konfliktene er i forkant vanskelig å si noe om, men det kan være fornuftig å ha et bevisst forhold til dette. Erfaringsmessig kan det være fornuftig å

  • unngå å være to eiere som eier 50 prosent hver av aksjene, fordi dette vanskeliggjør flertallsbeslutninger
  • inngå aksjonæravtale som avklarer forholdet mellom aksjonærene

I tilfeller hvor aksjonærene ikke lenger klarer å samarbeide med hverandre, kan tingretten, etter søksmål fra en aksjeeier eller fra selskapet, beslutte innløsning eller utløsning av en aksjeeiers aksjer. Slike søksmål må anses som siste utvei, og det må foreligge tungtveiende grunner.

Åpne kontaktskjema