Aksjeeigar

🔗Aksjeeigarbok

Alle aksjeselskap skal ha ei aksjeeigarbok. Denne skal innehalde ei oversikt over kven som til kvar tid er aksjeeigarar, og ho vil normalt vere avgjerande for kven som kan utøve rettar som aksjeeigar. Det er styret som har ansvar for å opprette og vedlikehalde aksjeeigarboka. Aksjeeigarboka skal oppbevarast på forretningsstaden og førast på ein sikker måte, normalt elektronisk. Aksjeeigarboka er offentleg - slik at alle har rett til å sjå henne.

Løyve om reelle rettshavarar pålegg selskap å ha oversikt over dei reelle rettshavarane sine. Det skal registrerast kven som er å sjå på som reell rettshavar i selskapet. Opplysningane blir registrerte hos Brønnøysundregistera. Aksjeeigarboka er eit godt utgangspunkt for dei fleste aksjeselskap når ein skal fastslå kven som er reell rettshavar.

🔗Aksjeutbytte

Når eit selskap går med overskot, kan dette etter nærmare reglar bli gitt som utbytte til aksjeeigarane. Kor mykje som kan utbetalast i utbytte må sjåast i samanheng med kravet til forsvarleg eigenkapital og likviditet.

Vedtak om utbyte blir tatt av generalforsamlinga, etter forslag frå styret. Ein kan ikkje vedta å dele ut høgare utbytte enn det styret har foreslått eller godtar.

Skatt på utbyttet blir betalt av aksjeeigarane. Utbytte blir skattlagt ulikt for personlege aksjonærar og selskap som er aksjeeiere.

🔗Overføring og sal av aksjar

Aksjar kan fritt seljast eller bli gitt bort utan betaling, med mindre noko anna kjem fram av lov, vedtekter eller avtale mellom aksjeeigarane. Ved sal skal prisen normalt reknast ut frå marknadsverdien. 

Avtale om overføring av aksjar skal meldast til styret i aksjeselskapet av den som overtar aksjane. Avtalen bør som eit minimum innehalde kven avtalen gjeld for, kva aksjar som blir overførte, og til kva pris. Aksjelova har reglar om samtykke ved erverv av aksjar, og reglar om forkjøpsrett for dei andre aksjeeigarane.

Når ei overføring er gjennomført, skal aksjeeigarboka oppdaterast omgåande. Selskapet fører den nye eigaren inn i aksjeeigarboka. Innføringa skal daterast. Den nye aksjeeigaren skal ha melding frå selskapet om at han/ho er innført i aksjeeigarboka, og kva som er notert.
Sjølve aksjeoverføringa melder ein til Aksjonærregisteret gjennom aksjonærregisteroppgåva. Siste frist for innsending til Aksjonærregisteret er 31.01. kvart år.

Dersom overdraginga fører til at det skjer endringar i vedtektene til selskapet, eller for eksempel at styresamansetninga blir endra, skal endringa meldast til Brønnøysundregistera på skjemaet "Samordna registermelding". Ved sal under marknadsverdi eller at aksjane vert gjevne bort vil utløyse skatteplikt for mottakaren av aksjane. Differansen mellom marknadsverdi og det mottakaren har betalt er det som er skattepliktig. 

Når aksjonærar sel eller på annan måte realiserer aksjar, vil gevinsten vere skattepliktig.

🔗Aksjonæravtaler

Ein aksjonæravtale blir normalt inngått mellom aksjeeigarane i eit selskap, og regulerer forholdet mellom dei. Aksjonærane er ikkje pliktige til å inngå ein slik avtale, men det kan vere nyttig. Aksjonæravtalen forpliktar dei aksjeeigarane som skriv under på avtalen. Det finst ikkje noko krav til korleis avtalen skal sjå ut eller kva han skal innehalde. Eksempel på forhold som kan regulerast i ein aksjonæravtale er særlege avtalar knytt til eigarskapet, krav på utbytte, sal av aksjar, konkurranseklausul, habilitet og krav om arbeidsinnsats. Av avtalen bør det også komme fram kva konsekvensar brot på avtalen har og kva som eventuelt skal til for å endre aksjonæravtalen.

🔗Eigardelar

Kor stor eigarandel du har kan ha betydning i ulike samanhengar. For eksempel kan ein aksjeeigar som representerer ein tidel av aksjekapitalen i selskapet skriftleg krevje å få behandla ei bestemd angitt sak i ei ekstraordinær generalforsamling. Styret skal da sørge for at det blir kalla inn til ekstraordinær generalforsamling der dette blir behandla. 

I forhold til stemmegivinga på generalforsamlinga har eigarandelane betydning. Eig ein meir enn 50 prosent av aksjane kan ein gjere vedtak som krev simpelt fleirtal. Eit eksempel på eit vedtak som krev simpelt fleirtal av aksjane på generalforsamlinga er val av styre.

Dersom du eig meir enn 1/3 av aksjane har du det som blir kalla negativt fleirtal. Det betyr at du kan hindre vedtektsendringar, fordi ei vedtektsendring krev meir enn 2/3 fleirtal. Eig du på den andre sida 2/3 delar av aksjane i selskapet kan du sjølv bestemme om du for eksempel skal endre vedtektene i aksjeselskapet.

🔗Avtaler mellom selskapet og leiinga i selskapet, aksjeeigarar eller nærståande

Selskapet kan inngå visse avtalar med aksjeeigarane sine, morselskap, styremedlemmer, dagleg leiar eller nokon som er nærståande av desse, men det ligg da føre strengare krav til framgangsmåten. Utgangspunktet er at kvar avtale som har ein verkeleg verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapet sin siste godkjente årsrekneskap, skal godkjennast av styret. Styret skal utarbeide ei framstilling og erklæring i samband med slike avtalar. Framstillinga og styreerklæringa skal vere daterte og underteikna av heile styret, med unntak av dei som eventuelt er inhabile. Framstillinga skal i tillegg vere stadfesta av revisor. Etterpå skal framstillinga, revisor si stadfesting og styreerklæringa sendast til alle aksjeeigarane, og til Føretaksregisteret.

🔗Konflikt mellom aksjeeigarane

Det er ikkje uvanleg at det kan oppstå konfliktar mellom aksjonærar om organiseringa av selskapet. Kva som ligg til grunn for konfliktane er i forkant vanskeleg å seie noko om, men det kan vere fornuftig å ha eit bevisst forhold til dette. Erfaringsmessig kan det vere fornuftig å

• unngå å vere to eigarar som eig 50 prosent kvar av aksjane, fordi dette vanskeleggjer fleirtalsvedtak. Av same grunn bør ikkje styret bestå av dei to aksjonærane, få gjerne inn ein tredjemann. Dette for å unngå stemmelikskap ved avgjerdene til styret.
• inngå ein aksjonæravtale som avklarar forholdet mellom aksjeeigarane

I tilfelle der aksjeeigarane ikkje lenger klarar å samarbeide med kvarandre, kan tingretten, etter søksmål frå ein aksjeeigar eller frå selskapet, vedta innløysing eller utløysing av ein aksjeeigar sine aksjar. Slike søksmål må reknast som siste utveg, og det må ligge føre tungtvegande grunnar.