Tillatelse til bygging og drift av elektrisk anlegg for energiproduksjon og energioverføring

Søknad sendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Tiltakshaver utarbeider en melding med forslag til et utredningsprogram. Denne sendes inn til NVE, som sender den videre ut på en offentlig høring. I etterkant av høringen fastsetter NVE et endelig konsekvensutredningsprogram etter forelegging for Miljøverndepartementet. Tiltakshaver er så ansvarlig for at det utarbeides en konsekvensutredning i samsvar med programmet. Dette gjøres parallelt med utarbeidelse av en konsesjonssøknad etter energiloven. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen sendes samtidig inn til NVE, som sender dette ut på en offentlig høring. I etterkant av denne høringen kan NVE enten godkjenne konsekvensutredningen eller be om tilleggsutredninger hvis det er nødvendig. Når konsekvensutredningen er godkjent av NVE, kan NVE fatte et konsesjonsvedtak etter energiloven.

LOV 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)

FOR 1990-12-07 nr 959: Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften)

LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

FOR-2014-12-19 nr 1726 Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

FOR 2012-12-07 nr 1158: Forskrift om energiutredninger

Konsesjonssøknaden skal så langt det passer omfatte følgende:

- en beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet,
- en teknisk og økonomisk beskrivelse av anlegget, herunder den fysiske utførelse av anlegget og eventuelle hjelpeanlegg som veier mv.
- anleggets innpasning i energiplan,
- de planlagte tidspunkteene for påbegynnelse og fullførelse av anlegget,
- en redegjørelse for den landskapsmessige tilpasningen med nødvendig tegnings- og kartunderlag,
- anleggets effekt på allmenne interesser samt mulige avbøtende tiltak,
- resultatene av eventuelle konsekvensanalyser,
- anleggets effekt på private interesser, herunder grunneieres og andre rettighetshaveres interesser,
- behovet for tillatelser etter annen lov, herunder forholdet til kommunale planer med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Veileder for utforming av konsesjonssøknad er utgitt av NVE-publikasjon nr. 21, 1991.

Krav til søker:

Konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven søker å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene tas hensyn til ved planlegging av tiltaket, og når det tas stilling til om, og ev. på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres.

Regelverket opererer med vedlegg I-tiltak som alltid skal konsekvensutredes, og vedlegg II-tiltak hvor det i hvert enkelt tilfelle skal vurderes om det planlagte anlegget utløser krav om melding og konsekvensutredning.

Tiltakshaver utarbeider en melding med forslag til et utredningsprogram. Denne sendes inn til NVE, som sender den videre ut på en offentlig høring. I etterkant av høringen fastsetter NVE et endelig konsekvensutredningsprogram etter forelegging for Miljøverndepartementet. Tiltakshaver er så ansvarlig for at det utarbeides en konsekvensutredning i samsvar med programmet. Dette gjøres parallelt med utarbeidelse av en konsesjonssøknad etter energiloven. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen sendes samtidig inn til NVE, som sender dette ut på en offentlig høring. I etterkant av denne høringen kan NVE enten godkjenne konsekvensutredningen eller be om tilleggsutredninger hvis det er nødvendig. Når konsekvensutredningen er godkjent av NVE, kan NVE fatte et konsesjonsvedtak etter energiloven.

Meldingen er en tidlig varsling av et planlagt prosjekt. Meldingen kan bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet, samtidig som disse får anledning til å komme med uttalelser og innspill. I meldingen skal utbyggeren redegjøre for tiltaket, gi en foreløpig vurdering av mulige konsekvenser for omgivelsene og foreslå et utredningsprogram.

Det skal alltid utarbeides melding for kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere som er mer enn 20 km lange, for kraftvarmeverk med ytelse 150 MW eller mer.

Kraftledninger og anlegg for produksjon av elektrisk energi skal meldes dersom følgende krav er oppfylt (vedlegg II-tiltak):

- investeringskostnadene er høyere enn 50 millioner og
- prosjektet medfører utarbeidelse av plan etter plan- og bygningsloven og
- prosjektet vurderes å berøre/komme i konflikt med ett eller flere av kriteriene i § 4 i plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger.

Koordinerte kraftsystemutredninger i regional- og sentralnett skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet og gi grunnlag for behandling av søknader om konsesjon.

Vilkår for konsesjon:

A. Drift og vedlikehold

Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder å sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende leveringskvalitet.

B. Miljø og landskap

Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper, i den grad dette kan skje uten urimelige kostnader og ulemper for konsesjonæren.

C. Beredskap

Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hensyn.

D. Nedleggelse og rydding av anlegg

Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegget, og så langt det er mulig å føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. NVE kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser mht. tilbakeføringen.